Til alle der ute

Til alle der ute som tar det forgitt å kunne spise med foreldrene sine, eller gå på kino eller feriere med dem. Sett pris på det mens dere kan. 

Jeg har ikke spist en middag med mamma på 2 år snart, ikke et eneste familie måltid, da mamma ikke kan spise. Vi har vært på kino kanskje 2 ganger og begge gangene har hun sovnet og vært utslitt etterpå. Vi kan ikke dra på ferie sammen mer, for hun er avhenging av at en sykepleier skal komme å gi henne medisiner hver 2-3 dag. 

Så vær takknemlig for middagene og de koselige familie stundene du deler med foreldrene dine, du vet ikke hvor lenge du har dem!

 

Tine Helén

Nå kvelden siger på

Her sitter jeg lys våken og vet ikke helt hva jeg skal finne på. Alle sover, så huset stillhet er veldig beroligende. Jeg la meg 00.00 og våknet 02.30.

I den tiden har jeg ryddet alt av oppvask, satt det inn i skapene da den var ferdig, hengt opp klesvask, smurt meg inn med selvbrunning og nå sitte jeg her med en kopp te, som skal nytes før jeg sier natta igjen. 

Det som er så kjipt med å være sykemeldt er at du ikke har noen verdens sted å gå, og ingen verdens ting å gjøre. Noe jeg hater, for jeg blir så fort rastløs. Jeh har ingen avtale jeg må sette på klokken til, så jeg går rett og slett som en zombie. 

Nå som vi er inn på jobb, tror jeg en kontor jobb ville være noe for meg. Jeg kunne fint vært blogger på heltid, men jeg har dessverre ikke tilgang til å kjøpe meg dyre kamera og klær i hytt og pine, for å ta dagens antrekk.

Det ligger forskjellen mellom bloggere som tjener 100 000 og mer i mnd, mot oss som så hvitt kan sørge for at det er mat på bordet.  Bloggere jobber hardt, det skal de virkelig ha, men som betaling får det, får de en lønning bare vi kunne drømt om, de kan kjøpe seg hus og nye biler uten problemer, mens meg på 24 år, ikke vet hvordan jeg skal få til noe av dette. 

Jeg lest utallige ganger gjennom blogger,og alle sier at det viktigste du må ha er et kamera til 20 000 eller mer for å få til perfekte bilder, men hva om jeg ikke har det? Vil ja da aldri noen sinne kunne bli en topp blogger og få mange 1000 lesere? 

Dette fikk meg virkelig i tankeboksen, hva syn du om dette? 



Tine Helèn

Et meningsløst innlegg

Jeg sitter her i sofaen, med mamma ved min side. Hun er ikke helt frisk, men nok til at hun får fulgt med på Master Chef Norge. Jeg syns dette programet er helt ok, men jeg vil være i nærheten av mamma.

Jeg legger merke til at hun ikke liker å være alene hele tiden, så når jeg har mulighet setter jeg meg her med henne. Noen ganger spiller vi kort eller Yatzy, eller så bare slapper vi av i hver vår krok. Venstre nedre del av lungen hennes har kollapset, så vi har fått beskjed om at vi må følge med på henne, for det kan medføre at hun blir raskere syk. 

Fra fredag til søndag skal jeg til Gøteborg med mannen min, noe jeg gleder meg veldig til. Vi har ikke vært alene sammen siden bryllupet, noe som er alt for lenge når man er nygift. Hver gang jeg skal reise er jeg alltid veldig urolig, for jeg vet aldri om mamma blir syk eller ikke i løpet av den tiden, derfor har jeg ikke hatt noen lange reiser nå. 

Min mor en nemlig en av de sta kvinnene som ikke skal til sykehuset uansett hva. Sist lå hun med 40 i feber og nektet for at hun var syk og måtte på sykehuset. Takk og lov var jeg hjemme, så jeg stod på mitt og fikk henne innlagt på ahus. Hun ble der en uke, og det var da de så at lungen hennes hadde kollapset.  

Så i dette huset kan man trygt si at jeg er den voksene. Det er jeg som lager middag til alle her hjemme, vasker opp, henger opp klesvasken og sørger for at mamma har det bra.

Nå er middagen lagd det ble: kylling, med maikrem og pasta. Oppvask maskinen er satt på, nå skal jeg bare henge opp klesvasken, før jeg tar kvelden med en god bok og en kopp te.  



Har dere noen spørsmål, eller noe dere vil jeg skal skrive om, let me know=) 

Tine Helèn

Hvorfor er det obligatorisk å få barn?

Hei dere. 

Jeg har nå vært gift i snart 5 mnd, og i løpet av de 5 mnd har jeg nok blitt spurt av alle jeg kjenner, om når babyen kommer. Jeg kjenner jeg begynner å bli lei av dette spørsmålet.

Selv om mange velger å starte en familie med engang, så betyr ikke det at det er det alle andre vil også. Jeg og min mann har av fri vilje, valgt å ikke ta ut spiralen min, fordi vi rett og slett vil ha litt mer tid sammen, kun han og jeg. Vi er nygifte, unge og ønsker å nyte friheten litt til. Vi vil reise og spare penger, slik at vi kan være sikre på at vi har alt , til den dagen babyen kommer. 

Vi bor hos min mor og lillebror siden mamma er i siste stadiet av kreft, og jeg skal innrømme at det kan bli veldig trang om plassen til tider. Vi har fått bolig lån, slik at vi kan kjøpe en større leilighet, men vi vil vente noen mnd.  I mellomtiden tenker vi på å overta den leiligheten vi bor i nå alle 4, slik at hvis mamma går bort før broren min blir 18, så er vi sikret et hjem alle 3, uten masse styr og mas.  

Mamma har vært inn og ut av sykehuset den siste tiden pga. lungebetennelse, og nå har hun i tillegg punktert halve venstre lunge, noe som vil si at hun lettere kan få lungebetennelse.  Jeg er veldig glad for at jeg bor hjemme, slik at jeg kan holde et øye med henne til en hver tid. 

Jeg har siden sist jobbet, men er nå uten jobb og sykemeldt, hvor lenge vet jeg ikke dessverre. Jeg er til utredning og skal ta spinal punksjon i januar, noe jeg ikke gleder meg til. 

Med alt dette så føler jeg at et barn nå, er noe jeg rett og slett ikke har tid til. Jeg har nok med mamma og alt annet, så jeg ser for meg at det ikke skjer før om noen år,  MEN man skal aldri si aldri har jeg lært. 

Er det flere som kjenner denne aggresjonen?


Et bilde fra bryllupsdagen

 

Tine Helèn

Slutter man noen gang å være mammaalt?

Hei dere.

Nå har jeg vært utrolig syk for første gang siden jeg tror mamma ble syk. Jeg har hatt feber, Vært kvalm, halsbetennelse, vondt fra halebeinet og opp til ansiktet med ekstreme smerter og hatt en skikkelig uggen følelse hengende over meg. Alt på samme tid, og jeg vet ikke om det kun er jeg som blir slik,  men jeg blir utrolig følsom. Er trist og lei meg hele tiden og tenker på hva jeg skal gjøre den dagen mamma går bort og jeg blir syk. For det er virkelig ingen andre som hjelper på en så ekstrem sykdom som å ha mamma ved min side, jeg har ligget I andre enden på sofaen fra jeg våkner, til jeg legger meg. Kanskje jeg bare er mammadalt eller at jeg ikke vet hvor lenge jeg har igjen med henne, men jeg blir så lei meg og trist. Å da føler man seg ikke mye bedre av å gå med en klump i halsen og tårer i øyekroken. Er det bare jeg som er slik? Hvordan føler dere når dere er syk? Er dere mammadalter? Hva hjelper dere? 

 

Ellers vil jeg Unnskyld for fraværet men det har skjedd så mye de siste månedene, blant annet bursdagen til meg og mamma og masse ting som måtte bli fikset til bryllupet som er om under 2 mnd nå. 6.juni står jeg brud gitt. Samtidig med alt dette har det vært styr med min "gamle" jobb, så nå er jeg sykemeldt og ser etter arbeid. Mer om alt dette vil komme. Nå skal jeg fortsette å bære syk, for imorgen må jeg til legen og ett møte.

 

Tine Hélen

Ikke gjør den samme feilen

Jeg ligger i sengen nå å hører på sangen; if tomorrow never comes. Den sangen forteller deg virkelig mye, den setter de spørsmålene vi bør spørre oss selv. Har vi vist de vi er glad i at vi elsker dem? Har vi gitt dem litt av vår tid?

Det er så lite som skal til for å vise de du er glad i at du elsker dem, men jeg har en mur inni meg gjennom alt jeg har måttet gå igjennom som gjør at jeg blir ubekvemt når mamma sier jeg elsker deg og jeg sier det tilbake eller at jeg forteller henne hvilken fantastisk mor hun er og hvor vondt jeg vil ha det resten av livet uten henne.

Jeg blir ubekvemt av å si dette, men ved å si slike ting betyr det at jeg gir opp håpet og jeg MÅ ha det håpet inni meg ellers vet jeg ikke hva som skjer med meg. Jeg har mistet min lillesøster, min far, mine besteforeldre og onkel.

Min bror og jeg vil stå alene igjen, fordi vi ikke har noen andre. Å vi/jeg trenger mammaen min! Jeg trenger min mor til å beskytte meg, jeg trenger henne for å ha en skulder å gråte på eller klage til. Jeg trenger mammaen min!

Dessverre vil nok ikke jeg få beholde henne så mye lengre, men dere der ute som har foreldrene deres, søskene, besteforeldre osv. Ikke gjør min dumme feil, ikke ta tiden du har for gitt, for en dag står du der og er det en ting du vil angre på så er det ordene du ikke sa og tiden du ikke brukte. Så for deres del og spesielt foreldrene deres. Takk dem, fortell dem hva de betyr for dere, gi dem en klem de ikke forventer, for kanskje det er lite for deg, men for dem er det hele verden.

Lytt godt til sangen


Dette var mitt lille innlegg denne fredagen. Jeg ønsker dere alle en god helg!<3

 

Tine Hèlen

Bryllup og hverdag

Hei dere.

Nå er det en stund siden. Mamma har hatt noen gode uker så har benyttet tiden med henne mest mulig. Legene har sagt at de ikke vil gi henne mer cellegift før det virkelig er nødvendig, siden hun ikke tåler det. Så nå prøver de å eksprementere( er det slik det skrives?) etter en ny cellegift, så før de har klart å finne den så blir det null kurer.

De skal ganske snart operere inn en stav i strupen, som skal gjøre at mamma ikke blir kvalt om svulsten skulle vokse. Og så må de operer inn en ny vapp, siden de klarte å ødelegge den forrige, og måtte ta den ut.

Mamma er sterk og legene har sagt at til å være så alvorlig syk som hun er, er hun veldig oppgående. Hun er like utålmodig og trenger noen lufte turer til tider, men hun blir veldig fort sliten og da blir hun liggende noen dager for å få tilbake krefter.

Jeg, mamma, broren min og Forloveren min, var for 2 ukers tid siden på jakt etter brude kjole, vi gikk innom Brudekjolen AS og Diin brude salong hvor jeg hadde booket timer.  På brudekjolen AS var det mange vakre kjoler jeg prøvde men ingen ga meg den wow følelsen alle snakker om. Så vi gikk derifra uten kjole og kjørte videre til Diin brude salong på Majorstuen, dette var en veldig søt og intim butikk som hadde for både brud, forlovere og ball.

Mens jeg ventet på min tur gikk jeg meg en tur langs kjolene for å se om det var noen som fanget mitt øye, jeg fant en som jeg bare måtte prøve. Vi hadde en veldig søt og hyggelig jente som hjalp oss hele veien, så jeg følte meg veldig ivaretatt. Jeg prøvde alle kjolene, men jeg sparte den jeg valgte til slutt. Alle kjolene var fine, men da jeg tok på meg den jeg valgte følte jeg meg virkelig vakker, som en brud og en prinsesse uten å ha sett den i speilet.Da jeg kom ut fra prøverommet sier forloveren min " Du stråler, dette er kjolen, dette er the one. Du ser så vakker ut, og det at du smiler og er lykkelig i denne kjolen gjør den bare finere." Mamma var helt enig og samme med min bror. Jeg gikk å så meg i speilet og jeg ble forelsket delux i hvor vakker den var og hvor fin jeg så ut den. Så jeg fikk woow opplevelsen utentvil, for jeg ville ikke prøve flere kjoler. Så vi gikk rett til kassen og kjøpte den der og da. Så om 4 små månder kan jeg dra tilbake å prøve den igjen og få sydd inn der det trengs. Jeg kan ikke beskrive hvor vakker den er, og jeg vil ikke vise noen bilder av den heller før etter bryllupet. Men dere kan få se noen av de jeg prøvde.












(Dere kan se min fine mor og lillebror i bakgrunn her)



Ellers har jeg siden sist vi snakket kjøpt brudekjolen miiin, vi har bestem oss for dato, og har booket både kirke og lokalet. Det vi driver med nå er å finne fotograf, og å få gjort siste touch på invitasjonene før de blir lagt til bestilling. Skal vise dere når vi får dem hjem.

Jeg har også fått satt opp prøve time til meg og min forlover hos nikita byporten, men det blir ikke før i mars, da bryllupet blir i juni.  Å sa har jeg bestilt suite til hos oss clarion hotell rett ved byporten for natten før bryllupet og med sen utsjekking, siden kirken ikke er før 15.00.

Kjenner jeg har skikkelig sommerfugler av alt dette, om 7 små måneder er vi mann og kone. 

Imellom tiden har vi 4års dag nå den 21.10 hvor vi skal ut å spise god mat og feire, Jeg blir også 24år den 21.11 så da blir det feiring med min kjære på selve dagen hvor vi går ut å spiser og kino. Å så blir det feiring dagen etter med mamma, Odin og Yamina min forlover. Den 07.12-14.12 blir det Manchester tur med svigerfamilien siden min kjære skal offesielt få sin Mastergrad. Mamma har så bursdag den 21.12 hvor hun fyller hele 60år, og så er det jul for fult.

I år skal jeg virkelig nyte alle helligdager, bursdager og alle feiringer, for dette blir nok mest sannsynlig de siste minnene jeg får med mamma, så jeg skal gjør alt jeg kan for å glede henne og gi henne minner som blir gode å ha. Jeg elsker virkelg mamma`n min, og jeg krysser virkelig fingrene få at vi alle 3 får hver vår siste bursdag sammen, og at hun får fulgt meg opp alteret. Det er det eneste jeg ønsker meg til både bursdag og jul. Ingenting annet et litt mere tid med henne og flere minner.

 

Sorry for et langt innlegg, men jeg hadde vist mye på hjerte.  Jeg ønsker dere alle en riktig god helg!<3

 

Tine Hèlen

De tankene

Hei dere,

Her kommer en liten oppdatering. Blir så lenge mellom hver gang, men jeg har rett og slett ikke energi til å sette meg ned å skrive når dagen er ferdig.

Idag fikk mamma perm fra sykehuset for å komme hjem noen timer, siden vi hadde et møte med masse forskjellige mennesker fra ahus, hjelpesentralen, kreftpleiere osv altså mange viktige mennesker.

Møtet ble holdt pga mamma er veldig syk og døende, så de vil gjøre tiden videre best mulig for oss. De skal hjelpe oss med at jeg blir verger for odin, at jeg kanskje kan få 60 dager betalt fordi jeg passer på mamma, søke på diverse legater, at vi får hjelp av staten til å betale begravelsen og hjelp til mamma med vasking av leiligheten osv.

Dette var et veldig lettende møte da jeg fikk beskjed om at han ene ville ta seg av saken med meg og broren min, slik at alt gikk som det skulle og han får bo hos meg. Så imorgen skal mamma skrive et vilje testament som han kalte det, hvor hun må skrive at hun vil at jeg skal bli verger for min bror når hun er dø.

Da alle hadde gått igjen ble jeg å mamma sittende å prate om alt som skjer fremover. Det ble en del tårer fra oss begge, men vi fikk snakket ut og luftet alt vi tenkte å følte.

Mamma fortalte at hun har vært veldig bekymret for at jeg og min bror ikke skulle få bo sammen, da hun vet vi begge hadde fått vondt verre. Så at han mannen sa nei dette skal vi fint ordne roet henne veldig. Hun sa også at hun skal holde ut så lenge hun klarer, men når alt begynner å kun bli smerter kommer hun ikke til å orke mer, noe jeg forstår.

Jeg fikk sagt til henne at jeg elsker henne og at jeg er takknemlig for alt hun har gjort for oss, og at jeg håper hun er der når jeg gifter meg i mai/juni. Jeg sa at dette ville bli veldig vondt for meg og min bror, men at jeg ville dytte oss i riktig rettning når vi hadde sørget ferdig.

Ingen i verden vil kunne ta hennes plass, hun er min bestevenn og klippe. Hun har vært der for meg gjennom alt i livet, så et liv uten henne er så vondt å tenke på. Jeg gråter omtrent hver natt, og jeg vil nok gråte en lang stund fremover, men selv om jeg har det vondt kan jeg ikke slutte å leve. Jeg må ha styrken for min egen del og for min bror og mor, styrken er det eneste jeg har akkurat nå som holder meg opp.

Mange spør meg hvordan jeg klarer å jobbe og å fortsette å smile som om ingenting skjer. Vel det er så enkelt som at, jeg MÅ. Jeg kan ikke la dette knekke meg og jeg er ikke en person som går å gråter eller sipper foran andre. Trenger jeg å gråte gjør jeg det når jeg er alene og ingen ser.  Jeg fortsetter å smile, fordi jeg har fremdeles håpet på at vi fremdeles kan ha en god stund igjen sammen, dessuten er jeg en jente som smiler og er hyggelig mot alle uansett hvor vondt jeg har det, for jeg føler ikke at mine følelser skal gå utover andre.

Så jeg er sterk fordi jeg må, jeg må fordi jeg må forsette livet, og jeg må fordi jeg har andre mennesker som trenger meg.

Jeg setter meg også inn i ting, slik at jeg alltid har noe å gjøre, sånn som nå er det bryllupet og ting her hjemme jeg må ringe rundt å fikse. Slike småe ting gjør at dagen går fortere og tankene holdes borte, i hvertfall frem til jeg legger meg. Å når jeg føler meg trist og lei meg når jeg ligger i senga, lar jeg alle tårene strømme på, for å holde dem tilbake hele tiden er ikke sunt for noen. Det vil til slutt ta knekken på deg om du ikke la sorgen komme ut til tider. 

Forstår noen hva jeg mener? Eller snakker jeg bare rundt meg selv?

Nå begynner jeg å få veldig vondt i hodet og jeg burde vel få i meg dagen første måltid snart, så jeg tror jeg slutter innlegget her.

Jeg ønsker i hvertfall alle dere der uten en fin kveld og jeg håper dere har det bedre enn meg akkurat når=)




Tine Hèlen

 

Kreft, blodbad og smerte

Hei dere,

Vet det er alt for lenge siden sist, men jeg har rett og slett ikke vær helt meg selv de siste dagene.

 Tirsdag forrige uke kom jeg hjem fra Elixia i 19.30 tiden, og da jeg åpnet døren så jeg blod på gulvet i gangen, på badet og på kjøkkenet. Jeg gikk ut i stuen hvor der var et blodbad, min mor var dekket av blod på hender, klær og i ansiktet, sengetøyet var nedsølt, gulvet var det en stor blod pytt(om jeg kan kalle det det). og en pose full av blodig papir. Kjæresten min som var med fikk jo panikk stakkar, men jeg har blitt vant til dette så jeg tok meg sammen og spurte henne hvor hun blødde, om hun hadde skadet seg eller om det kom plutselig og hvor lenge det hadde blødd. Jeg kjenner min mor ganske godt så da hun sa det kun hadde vært sånn i 45min viste jeg hun løy. Jeg ringt nr vi hadde fått av kreftavdelingen som vi måtte ringe om det var noe som helst, hvorfor vi har fått det nr skjønner jeg ikke, for da jeg forklarte alt for damen på tlf ba hun meg ringe 113.

Vel jeg gjorde som hun sa og ringte 113, jeg forklarte for mannen at jeg hadde blitt bedt av akutten om å ringe til dem, for min mor trengte å komme seg til sykehuset. Jeg forklarte han at min mor blødde fra nesen, at det var snakk om veeeeldig mye blod og at hun hadde kreft og lite blodplater. Han virket lettere irritert over at jeg ringte pga en neseblødning, og ba meg holde hodet hennes fremover, og glemme alt jeg kunne på nesen så det skulle stoppe. Jeg satte meg ned klemte nesten og holdt en bolle som hun spyttet oppi siden blodet fra nesen hadde gått ned halsen. Han spurte meg flere ganger om det hadde sluttet, jeg sa nei jeg sitter her å klemmer, men når hun har en nese sonde så er ikke det så lett å få klemt igjen hele nesa. Han sa " vel jeg snakker litt mer med deg i tilfelle det stopper, før jeg sender en ambulanse" Jeg svarte han med at dette kommer ikke til å stoppe, hun har mistet masse blod, og at vi trenger en sykebil. Da sier han "greit jeg skal sende en nå, men hvis det blir bedre må du ringe meg tilbake" jeg sa greit og la på. Da hadde han altså snakket med meg i 15-20min allerede før han sendte bilen.

Jeg satt der i over 30min etter jeg la på med 113 før ambulansen kom, og når dem kommer utbryter den ene "oiii her var det mye blod". Tenkte inni meg nei jeg ringte fordi det var en dråpe blod som kom ut. arrrrgh. Han ene av ambulanse mennen var veldig stille og rolig mens han andre ikke viste noe empati og var frekk.

Mamma hadde feber, det rant blod konstant og hun frøs så hun hakket tenner. Mamma sier hun må ha genseren sin for hun fryser, og han svarer " vi har pledd i bilen så du trenger ikke det" mamma svarer " jo, jeg fryser jeg må ha genseren på" han sier nok engang " nei du trenger ikke det, og det vil bli vanskelig å måle blodtryk og sånt da" med irritet stemme. Mamma tar på seg genseren og sier " jo jeg skal ha den på eller fryser jeg ihjel!" Han sier så at mamma må få et håndklede for hun må holde den under nesa, mens hun må gå ned alle trappene selv(vi bor i 3etg.) fordi de ikke har en seng eller no de kan bære henne med. Noe jeg vet er bullshitt siden sist tok de med en stol opp de hadde i bilden som mamma satte seg i å ble fraktet ned trappene med. Min mor en blodfattig, har feber og er ustødig men må alikevel klatre ned alle trappene stakkar.

Vi følger etter dem til sykehuset hvor vi finner mamma på isolat, og får beskjed om at vi må ha på munnbind, frakker og hansker for å ikke gjøre henne sykere. Mamma har for lite blodplater, blodplasma og hvite blodceller, og hun har fått en alvorlig infeksjon. De sier mamma trenger hvile så vi bør heller komme tilbake imorgen.

Vi kommer tilbake neste dag og blir vist til medisinskovervåkning, for infeksjonen er så alvorlig at hun kan dø. Vi blir hos mamma en stund hun er hoven i hele ansiktet, hun gråter og gråter, sier hun er utslit og har det vondt. Legen kommer og jeg spør hva de har kommet fremtil og hvordan vi ligger ann. Hun sier at vi er langt ifra ute av faren, det er en alvorlig infeksjon, og hun går opp og ned i feber. Hun ber meg derfor sørge for å ha på lyd på tlf så hvis det skulle skje noe så kan jeg komme på kort vasel. 

Dagen etter kommer vi tilbake å får vite at mamma hadde hatt over 40 i feber i natt, og at de hadde tatt masse kalde kluter på henne for å få ned feberen, da dette kan være livsfarlig, men at hun nå var stabil og prøvene viste bedring. Da vi går inn til mamma gråter hun nok engang, og jeg får så vondt av å se henne slik. Hun har ikke fått sove ordentlig på 72 timer og hun er utslitt på alle måter. Hun sier hun ikke orker mer og at hun bare vil sove og få fred, men det kommer hele tiden inn sykepleiere for å sjekke som gjør at hun våkner hele tiden. Jeg går derifra med vondt i hjerte og en nummen følelse.

Noen dager etter er mamma bedre og blir lagt på infeksjons avdeling hvor de passer på henne og gir henne medisiner. Hun har fått øreinfeksjon også å blør nå ut fra øret og nese, men ikke mye. Hun forteller meg at hun må hjem på fredag(altså idag) og at hun ikke føler seg form nok enda, men at de sier hun må. Hun forteller meg også at hun nå har fått snakke med en sosionom eller noe sånt, angående begravelsen henne, at jeg skal bli verger for odin og at vi skal fortsette å bo i leiligheten etter hun dør. Da jeg hørte at hun allerede har begynt å planlegge begravelsen var det som å få et slag i tryne, jeg trodde vi hadde bedre tid enn dette, jeg trodde vi hadde i hvertfall frem til neste år. Så da jeg kom hjem knakk jeg sammen i kjæresten sine armer og gråt så hodet verket og øynene var hovene neste dag.

Tanken på at jeg snart er foreldre løs, at min lillebror snart ikke vil ha noen andre enn meg, at mine barn eller odin sine aldri får møtt besteforeldrene sine på vår side, at mamma ikke får fulgt meg opp alteret neste år og at hun ikke vil kunne gi meg livsråd og være ved min side når jeg trenger henne er så utrolig vondt. Jeg kan virkelig ikke se for meg et liv uten henne. Hun er min bestevenn, den jeg deler alt med og som har vært der for meg gjennom alle år, hun vil nå om noen mnd bare være borte Jeg skal ikke få høre latteren hennes lenger, ikke høre henne kjefte på tv`n når den ikke vil skru seg på, jeg vil ikke lenger kunne gråte på hennes skulder og jeg vil ikke lenger kunne høre henne si at hun elsker meg.

Uff jeg finner ikke dette her rettferdig. Dette gjør bare så utrolig vondt, og jo nærmere vi kommer til farvelet jo vondere vil det bli. Jeg gruer meg virkelig til dagen kommer hvor henne trekker sine siste drag.

 




Start med et smil

Igår var en koselig da, jeg stod opp å dusjet og tok litt hjemme spa med mine kjære Ole Henriksen produkter, kl 4 kom min kjære å plukket meg opp siden svigers feiret sin 30 bryllupsår sammen, så da ble det mat og kaker. Fikk også lekt med min lille pøbel unge og vært litt med svigers. Utrolig hvor glad man kan bli i sin svigerfamilie, de er noen av de fineste menneskene jeg kjenner.




Når feiringen var ferdig i 22 tiden dro jeg og R hjem til meg, hvor vi så på lokaler, invitasjoner, bordkort, blomsterbuketter osv. Før vi avsluttet med noen ep med Modern family, elsker den serien så mye at vi har startet på nytt.

Idag har jeg kjørt min kjære hjem, ringt sykehuset for å avlyse en time jeg får hvert halvår enda jeg har sagt jeg ikke vil ha den. Bilen min har også død, så bestilt time til verksted på fredag så kanskje jeg får kjørt den igjen i løpet av helgen.

Har også vært så flink at jeg har satt opp et par lokaler vi skal se på denne uken, slik at vi kan finne ut hvilken dato vi kan gifte oss, og om noen timer kommer veninnen min over for en sleepover, kjenner jeg trenger litt jente tid nå!

 

Tine Hèlen

Å finne gleden

Hei dere.

Igår ble det en liten sørge dag hvor jeg lot tårene renne og fikk skrevet ned mine tanker og følelser. Idag føler jeg meg heldigvis litt bedre,  jeg kan smile litt og jeg kan være takknemlig for at jeg fremdeles har tid. Jeg kan fremdeles fortelle mamma alt jeg vil fortelle henne og jeg kan fremdeles ta bilde av henne og lage minner som jeg vil ha senere.

I skrivende stund ligger min lillebror ved siden av meg og sover, tror dette tærer veldig på han også selv om det ikke virker helt som han forstår hva som skjer. Han har i hvertfall sovet mye idag og han er litt mere "kosete" enn hva han har vært på en stund.

Jeg har brukt lørdag til å lade batteriene, jeg har kun ligget i senga og sendt masse mailer rundt omkring, for å høre om det er noen ledige lokaler til bryllupsfesten. Jeg kjenner at jeg ikke finner helt gleden i bryllupsplannleggingen lenger, men det kommer vel etterhvert igjen håper jeg. Det er under 10mnd igjen til vi skal gifte oss, så vi fikk brått litt dårlig tid, eller jeg fikk for min mann har vel ikke tenkt til å delta så mye i dette. 

Jeg føler meg sliten enda jeg bare har ligget i senga, og føler egentlig for å sove, men skal jeg få sove ikveld må jeg nesten vente noen timer til legge tid. Mannen sa han kanskje skulle komme senere, har ikke sett han på 3dager så det kunne vært koselig, men vi får se.

Legger merke til at jeg ikke har så mye glede i meg akkurat nå, jeg er mere lei av alt og vil sove. Jeg jobber takk og lov bare mandag og så har jeg fri helt til neste uke, noe det virker som jeg trenger. Jeg hater å føle meg sånn som dette. Jeg er alltid en person som smiler og ler uansett hvor vondt jeg har det, men jeg finner ikke den jenta akkurat nå.

Noen som har tips til hva som kan få opp humøret igjen, som ikke krever at jeg må ut av senga? 

Jeg ønsker dere i hvertfall en super helg og en fantastik lørdag.

 

Tine Hèlen

Time is up

Hei dere.

Jeg vet det er alt for lenge siden, jeg har rett og slett prioritert familien. Som dere vet har mamma kreft og på fredag fikk vi svarene vi har ventet på siden mai.

I forrige innlegg skrev jeg om at jeg ser hvor syk mamma virkelig er og at jeg ikke tror hun har lenge igjen, Vel jeg hadde rett... Jeg beklager skrivefeil som måtte komme i dette innlegget, men tårene renner.

På fredag fortalte legene at mamma har fått en større svulst ned ved magen og at den heller ikke kan opereres. Hun har en svulst i spise røret som de ikke kan fjerne, men vurderer å operere inn et rør slik at mamma ikke vil bli kvalt når den blir større. Legene sa at mamma aldri vil bli frisk igjen, og at hun kun kan leve så lenge cellegiften funker.  Det vil si max 2år fra de oppdager kreften, men mamma sitt tilfelle er så alvorlig at vi er heldige om vi får 1år.

Jeg viste at denne nyheten ville komme, jeg vil bli foreldre løs i en alder av 24/25 og min lillebror i en alder av 16/17. Jeg har snakke med mamma om hun vil de skal prøve å redde henne hvis hun dør, noe hun ikke vil. Og jeg har snakket med henne om at når vi vet det nærmer seg så må vi gå å fylle ut papirene som gjør at jeg blir verger over min lillebror og tar over leiligheten.

 I en alder av 24/25 må jeg planlegge den siste av mine foreldres begravelse. Jeg og min bror har ingen familie vi står nære, alle er bare folk som kommer og går, så det vil si jeg må klare alt dette selv.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle alt dette alene, samtidig som jeg må passe på min mor og bror, jobbe og søke etter heltidsjobb.

Jeg må passe på at mamma ikke blir syk på noen som helst slags måtte, for selv en forkjølelse kan ta livet av henne nå, så jeg må kunne alle nr jeg må ringe hvis hun skulle bli syk.  Jeg må ha en heltidsjobb siden jeg snart må ta meg av en leilighet og en lillebror. Jeg må også planlegge bryllupet mitt som har blitt satt til juni nest år istendenfor om 2år, så mamma forhåpentligvis får fulgt meg ned alteret.

Jeg føler meg stresset og anspent, trist og lei meg, forvirret og usikker. Alt på engang. Legene vil ikke si ca tid på mamma, men det er så nærme at de ikke skal operere inn en vapp i magen som hun kan få mat gjennom, siden hun ikke får spist.

For 8mnd siden hadde jeg aldri trodd at jeg skulle sitte her å ta "farvel" med mamma, ting snudde så brått.  Jeg skulle virkelig gjort hva som helst for å gå tilbake i tiden og gjort alt på nytt og å fått mamma til legen tidligere.

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Foran alle smiler jeg og ler som vanlig, men så fort jeg har låst meg inne på rommet mitt kommer tårene. Jeg syns ikke mamma fortjener dette, mamma har aldri vært slem mot noen, hun har alltid tatt alle i mot med åpene armer og gjort det hun kan for alt og alle. Alle som har møtt min mor har elsket henne, for hun har et så stort hjerte. Så at hun i en alder av 60 skal dø og la meg og min lillebror bli igjen helt alene er vondt for henne. Hvem er vel klar for å dø? spesielt når man har 2 barn hvor den ene så hvitt har fylt 16 og den andre 23 og med ingen familie rundt seg til å støtte seg på. Jeg får så vondt av henne, og av alt som vil skje fremover. Jeg vil at tiden skal stoppe slik at jeg slipper å ta farvel med henne.

Gud som jeg elsker moren min, et liv uten henne vil være tom og vondt. Hun har alltid vært min bestevenn gjennom tykt og tynt, det er henne jeg har gått til med problemene mine, henne jeg har baksnakket folk med og henne som har gjort meg til den jeg er i dag.

Jeg ser folk  i alderen av 40-50 sider de er redd for å miste foreldrene sine, og her sitter jeg i en alder av 23 hvor jeg mistet faren min i 2008 og nå er på vei til å miste min mor.

Nei jeg vet virkelig ikke hvor jeg skal gjøre av meg, jeg vet bare at jeg skal gjøre alt jeg kan for mamma den siste tiden vi har igjen, og å gjøre den så minnerik som mulig. Jeg skal fortelle henne hvor høyt jeg elsker henne og at hun har vært en mor ingen kan måle seg med. Jeg håper virkelig jeg blir halvparten så god mor som det hun er.

 

Gir opp

Hei dere?

Først vil jeg takke alle sammen, for den flotte responsen igår, ble rørt av at jeg kunne hjelpe noen, og at andre følte med. Det er utrolig at så mange bryr seg, så takk<3

Satte meg på verandaen med mamma igår kveld og spilte noen runder kort, slik at vi kunne kose oss litt og nyte været, var veldig koselig.

Nå til noe annet


 

Fått med dere nyhetene?
Tussel mot vårt lille land? Hva har vi gjort? Dette skjønner jeg virkelig ikke.

Jeg er ikke redd og jeg vil leve livet mitt som før, jeg skal til og med til gardemoen både kl 00.00 idag og på mandag kl 15. Jeg skal få besøk av en vennine så skal hente henne. Jeg kommer vel til å få en liten klump i magen når jeg ser de væpnede vaktene, men jeg krysser fingrene for at dette bare er snakk og at ingen handler.

Det er jo så mye som skjer nå om dagene, så man vet jo ikke helt hvor dette skal kunne komme heller. Norway cup? oslo sentrum? Gardemoen? Trail race i bergen?
Det at vi heller ikke har noe dato eller tidspunk hjelper jo heller ikke mye med at vi vet om trusselen. Så nå er det vel mennesker her i landet som låser både seg selv og familien inne. Vi kan vi ikke la redselen ta over, vi kan ikke stoppe opp hver dagen, vi kan ikke slutte å gå på jobb eller å ikke sende barna sine på norway cup.

Vi må fortsette å leve som vanlig til vi får vite noe mer, vi kan ikke la noen stjele friheten vår med truslene sine. Som nyhetene fikk frem, så har vi blitt truer maaange flere ganger enn vi har vist over de siste årene, så at vi plutselig skulle stoppe livene våre nå, for et kanskje, er ikke noe vi kan gjøre. 

Vi kan ikke la dem vinne over oss, vi kan ikke bli skremt av hver trussel og om noe skulle skje(bank i bordet at det ikke gjør) så må vi ta det der å da. Hvis Palestinerene som blir myrdet hver dag, ikke gir opp, hvorfor skal vi som ikke blir bombet hver eneste natt og drept i hundretall gi opp.

Vi må kjempe og vi må stå sammen, og vi må leve livene våre med den friheten vi har, i dette vakre landet.

 

Tine Hèlen

 

Sannheten

Jeg sitter her å gråter. Jeg har det vondt, og jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Eneste jeg klarer å si om og om igjen er " Ikke ta fra meg mamma, ikke ta den siste jeg har igjen fra meg!". Jeg gråter og gråter, tårene vil ikke stoppe. Jeg gråter fordi jeg ser mamma har det vondt, jeg gråter fordi jeg ser hun er kun skinn og bein igjen. Min sterke mamma, er ikke lenger halvparten av den hun var for 9mnd siden.

På 9mnd kan er menneske bli skapt, og på 9mnd kan et menneske synke sammen og bli til ingenting pga sykdom.

Jeg har lukket øynene mine en stund, for jeg vil ikke innse hvor syk mamma er. Jeg går å håper på at legene neste mnd skal si at mamma er på bedringens vei og at de kan hjelpe henne gjennom dette, men noe inn i meg sier at jeg må nyte den siste tiden jeg har med henne.

Grunnen til at jeg føler det sånn idag er fordi jeg måtte åpne øynene mine, jeg måtte innse sannheten.

Vi var innom burger king og mamma prøvde seg på en pommes frittes bit, det ente med gråting og sliming fra henne og et løfte om at hun aldri mer skal prøve å spise. Jeg så smerten hun bar på allerede da, jeg så hvor sterk hun har holdt seg foran oss.

Vi måtte så innom matbutikken for å handle så vi kunne fylle opp kjøleskapet for de neste dagene, mamma gikk å satte seg utenfor butikken alene og ventet på at jeg skulle betale. Jeg går til mamma når jeg er ferdig og ser hun har tårer i øynene nok engang. Jeg spør hva som skjer og mamma begynner å gråte og si at en gammel mann hadde kommet bort til henne å spurt om hun hadde det bra. Altså en mann som var 10-20år eldre enn mamma. Å jeg tror mamma innså da hvor liten og syk hun så ut, så hun knakk sammen.

Vi dro hjem og når vi kom hjem så hadde tårene enda ikke stoppet og hun tok medisinen sin og bare sovnet. Jeg satt å så på henne mens henne sov, og det jeg så var en syk eldre dame, med mye smerter. Jeg så hvor dypt denne sykdommen har satt seg i henne, og jeg innså da også at det er ingen forbedringer synelig på henne.

Det gjør meg så vondt å vite at jeg ikke kan hjelpe henne, det gjør så vondt å vite at mamma nok aldri vil bli den samme sterke damen igjen.

Jeg sitter her og gråter for alt jeg har mistet, men jeg er takknemlig for all den tiden jeg har fått med de jeg elsker.

Så til dere der ute som enda ikke har opplevd å miste noen som står dere nær, innse hvor heldig dere er. Innse at vi alle lever på lånt tid, og du vet aldri hva det siste du vil si til de du er glad i vil være.

Tro meg jeg har mistet alle jeg er glad i omtrent fra far til søster, til onkel til besteforeldre. Jeg har mistet dem på alle måter sykdom eller overraskende.

JEG vet hvordan det er å sitte igjen å angre på alt man ikke sa eller gjorde, og jeg lover å gjøre alt for min mor og fortelle henne hver dag hvor høyt jeg elsker henne, frem til min siste tid med henne.

Jeg ber om at jeg skal få ha henne flere år, jeg ber om at henne skal bli frisk, jeg ber om at hun ikke forlater meg og jeg ber om at hun skal måtte slippe å lide.

 

Which to choose?

Hei dere.

Noen dager siden sist, men når man bare er på jobb og resten hjemme, er det virkelig ingen ting å blogge om.

Idag jobbet jeg fra 11-16, og når jeg kom hjem ble det å hoppe i dusjen, etterfulgt av ordentlig hjemmespa. Altså ansiktsrens, peeling, maske, tonic og lotion, alle produktene er fra min klære ole henriksen serie. Etter det ble det peeling av føttene og lotion på hele kroppen. Sååå deilig å ha litt me time

Ellers går dagene mine til å finne masse bryllups inspo. Så tenkte jeg skulle vise dere noen av mine favorittere. Hva syns dere er finest?








Tine Hèlen

Min lørdag i bilder

Hei dere.

Idag sov jeg helt til 13.30, noe som vil si kroppen trengte sårt når jeg søvn. Jeg sov i hele 12t å følte jeg meg rastløs og opplagt, så da dro meg, mamma og odin til eidsvoll hvor vi pyntet på gravene til både pappa og lillesøster. Etter gavene dro vi til nebbenes og spiste vår faste middag der.  Resten av søndagen har gått til å slappe av i sofaen, slik at jeg får ladet opp til ny jobb uke med hele 5 arbeidsdager.  Nå går VM finalen og jeg heier på Argentina. 

Ellers har jeg ikke noe spennede å skrive, så jeg tenkte jeg kunne gi dere litt flere bilder fra bursdagen igår, som var med min vakre svigerfamilie. Ønsker dere alle en god søndag videre.








 

Tine Hèlen

Nyter dagene

Hei dere.

I de 3 siste dagene  har jeg jobbet og tilbringet tid med venner og familie. På torsdag jobbet jeg til 16.30, og kl 18.30 møtte jeg min fetter på akerbrygge for første gang på 10år. Han har bodd i Danmark siden han var rundt 15, men nå har han flyttet tilbake til Norge og Oslo, så da må man så klart møtes. Vi gikk på akerbrygge og satte oss på Lektern hvor vi spiste og satt å snakket i hele 5t. Vi hadde tydeligvis mye å ta igjen haha. Jeg kom ikke hjem før 00.30 og da gikk jeg rett til seng for jeg skulle på jobb neste dag.

Igår så gikk dagen til jobb frem til 18.00 da gikk jeg hjem og fikset meg, før vennina mi plukket meg opp og vi dro til akerbrygge nok engang. Hun hadde aldri vært på lektern og ville prøve det, så da ble det å sitte der i 2-3t, før vi gikk på Fridays og tok hver vår dessert der. Etter desserten var spist dro vi hjem til meg, hvor hun sov over og vi lå å snakket til kl 5 om morgene.

Elsker virkelig sommeren og sene kvelder, hvor man bare sitter å snakker og nyter det deilige været. Elsker elsker elsker sommeren!

Idag gikk dagen til å feire fetteren til ronnie sin datters bursdag som ble 3år, så da var hele familien hans der. Vi var ute på plenen hele tiden hvor vi grillet, pakket opp gaver, spiste kake, hadde vannkrig og spilte spill. En utrolig koselig dag, og mye moro. Jeg ble dynket delux av ene fetteren og jeg dynket broren til ronnie, må si at nedkjølingen av vannkringen var utrolig deilig, men etterpå når klærene klistret seg til kroppen var det ikke fult så digg, men men det tørket til slutt.



Hvordan har dere hatt det?

Legger ved noen selfies jeg har tatt de siste dagene.






Tine Hèlen

Wedding giftbox

Hei dere!

Igår og idag har jeg vært på jobb og skal jobbe til og med fredag. Det er litt deilig å komme tilbake til hverdagen, men det er så varmt på jobb at alle blir slappe.  Takk og lov har vi noe små vifter og de hjelper bitte litt hvis du bare sitter i kassen. Ellers gjorde jeg ikke noe fornuftig igår, annet enn å se Brazil bli gruset delux, noe så trist 7-1 er virkelig ille i en semifinale. 

Har dere forresten sett Neymar? Han som ble skaddet på banen og brakk en ryggvirvel? Han er virkelig dette mesterskapets kjekkas. Han har noen veldig vakre øyne, og under gjenseren er det heller ikke et dårlig syn. Har litt crush kjenner jeg. Jeg er forlovet men akkurat å se på kjendiser gjennom tv`n, å det å ha noe kjekt å se på under kampene må jeg ha lov til=P







Yummy sier jeg bare!


Men nå til overskriften. Idag fikk jeg en pakke jeg har ventet på i 14 dagers tid. Jeg bestilte den da jeg var i manchester, noen dager etter forlovelsen, og her er den. Det var nemlig gaveboksene som jeg skal ha sjokolade og litt søtt oppi til gjestene. Jeg bestilt 100 stk og betalte 120kr for alt, å det var med frakt. Jeg syns Ebay er et veldig smart sted å titte etter det man vil ha, så slipper du unna med 1/2 prisen om ikke mer.  Skulle jeg kjøpt eskene her i norge ville det blitt 1000kr, altså har jeg spart 880kr. Det ser jeg meg veldig fornøyd med!

Innen denne uken skal jeg også ha mottat invitasjonsarkene fra usa, noe jeg er veldig spent på om jeg må betale toll på. Jeg betalte 500kr for 55 ark, og da var 220kr frakten hit.  Dette blir et DIY prosjekt, siden jeg kun får arket, men ikke innholdet som skal være i. Så alt blir lagd av meg omtrent, noe jeg liker siden det blir billigere og mer personlig. Dere kan jo gjette hvilken farge invitasjonen har?=P

Eller har vi funnet et kjempe fint lokale som vi begge fikk en god følelse på, det eneste problemet er at vi må skaffe skjenkebevilling selv, siden stedet ikke stiller med dette. Noen som vet om vi trenger noen dokumenter eller hvordan dette gjøres? Jeg skal avtale tid og dato for befaring av stedet imorgen, slik at vi har 3 lokaler å titte på i sep når mannen er hjemme igjen.

Jeg ser virkelig frem tid alt som skal skje fremover, og jeg elsker at jeg har så god tid som jeg har, slik at jeg slipper å gjøre alt i siste sek.

Noen som har noen bryllups tips til meg?

 

Tine Hèlen

Litt midre å stresse over

Idag har jeg vært hos mine svigerforeldre hele dagen. Vi spiste god middag og jeg hadde tatt med pai som vi koste oss med etterpå.

I mellom mat og dessert lekte jeg med søsteren til ronnie sin sønn, som blir 2år i sep. Den gutten er full av energi og jeg gikk derifra glod varm og svett. Svigerfamilien min ler hver gang jeg kommer, for Adriel som ungen heter, han nekter å leke eller kose med noen andre den tiden jeg er der. Selv når jeg sitter å spiser så tar han frem hånda og vil jeg skal bli med han å leke. Han er så nydelig,

Jeg fikk også skrevet siste rest av gjestelista idag, det blir 118 gjester=O Mange mennesker, og jeg som villa ha lite og intimt, men men man gifter seg bare en gang. Har kjøpt meg en veldig nyttig og søt Wedding Organiser bok som jeg kan skrive budsjett, gjesteliste, avtaler osv i.







Imorgen blir det å ringe kirken for å sette opp et møte slik at vi kan booke datoen og jeg kan spørre om alt jeg lurer på.

Nok en ting jeg skal imorgen blir gynekologen for min årlige sjekk opp og kino på kvelden med min bror og mor, en ordentlig familie kveld. Det blir dragetreneren 2, siden vi har sett 1`rn og mamma vil ha noe morsomt å se på som hun forstår.

Jeg er nok så sliten nå og kan ikke vente med å legge meg i sengen for natta, men først litt natt mat og avslapping med mamma.

Hva har dere gjort denne helgen?

 

Tine Hèlen

Home sweet home

Hei dere!

Da var jeg endelig hjemme igjen. Borte bra, men hjemme best. På torsdag gikk dagen til å være med min kjære. Vi lage middag og gikk på kino etter det ble det siste episodene av new girl før det ble soving.

Jeg fikk bare sovet 3t den natta siden jeg ikke fikk sove, og jeg måtte opp 8 for å rekke flyet. Jeg landet på gardemoen kl 13.30 og var ikke hjemme før 16.00 siden vi måtte handle mat og litt sånt. Det første jeg gjorde da jeg kom hjem var å ta en 3t powernap, noe så deilig! Kl 19.00 våknet jeg og da ble det å fikse seg for jeg skulle ut å spise med en vennine.

Vi spiste på Olivia aker brygge og snakket om bryllupet og mine tanker og ideer rundt den. Hun skal værre en av mine 2 forlovere, så vi så på kjoler til henne og koste oss. Etter det dro vi til festningen og så andre omgang av brazil- colombia.

Vi dro deretter hjem til meg og lå å snakket til langt på natt. Var en utrolig koselig dag.

Akkurat nå sitter jeg i sofaen med mat og pc`n på fanget og blogger litt.

Hva har dere gjort de siste dagene`?


















Tine Hèlen

Når en er dø og den andre er syk

Idag har vært en sånn dag hvor jeg har tenkt mye på bryllupet og om hva jeg skal gjør hvis mamma får beskjed om at hun har bare mnd igjen.

Mamma skal ta prøvene 1 august, som vi gi oss beskjed på om dette går den riktige veien, eller om de ikke kan gjøre mer for henne. Dette er utrolig skumelt, hva gjør jeg om resultatene er dårlige? Hva gjør jeg om de gir mamma 2år eller 6mnd igjen å leve?

Jeg aner ikke hvor lang tid det vil ta før vi får svaret på testene, men vi regner med i slutten av august eller begynnelsen av september. Skulle testene være dårlige betyr det at jeg om kort tid vil være foreldreløs og bli verger for min lillbror på 16år. Jeg vil måtte finne en hel tidsjobb fortest mulig( noe jeg må uansett), jeg må snakke med banken om boliglånet og om at jeg må ta over leiligheten og lånet når tiden er inne, jeg må ta over ansvarett for min bror, jeg må gjøre alt for at mamma skal ha det bra og jeg vil tilbringe mest mulig tid med henne, jeg vil også gifte meg fortest mulig slik at hun får stått ved min side. 

Bare det med å ta over ansvaret for min bror blir en jobb i seg selv, for det er ikke så lett som det høres ut. Jeg er ung og har ikke hatt fast inntekt eller jobb på en stund, så de kan starte med å dra det opp. Men broren min får ingen ta fra meg, så kjempe skal jeg med klør og alt.

Det andre blir boliglånet og leiligheten, kanskje de vil se på det med fast inntekt og jobb og nekte meg å ta over lånet. Jeg må da selge leiligheten og prøve å få et nytt lån og kjøpe et nytt hjem til oss, for vi må ha et sted å bo. Ellers kan jeg i hvertfall glemme broren min.

Bryllupet vil også bli stressende og tung, for jeg kommer til å ha en kort tidsfrist og lite penger på så kort tid, så det vil ikke på langt nær bli det bryllupet vi ønsker oss, men det å ha mamma ved min side på den store dagen er det viktigste.

Det at pappa er dø, og at han ikke får fulgt meg opp alteret eller danset far og datter dansen er utrolig tungt for meg. Jeg gråter hver gang jeg ser på et bryllups program hvor faren følger datteren opp, når han holder tale eller når de danser sammen. Jeg vil aldri få oppleve dette, og å så kanskje ikke ha min mor ved min siden på den store dagen, da vil jeg nok knekke sammen. For at en ikke er der kan man overleve, men at begge ikke er der det vil bli uutholdelig for meg.

Dagen som egentlig skulle bli gledens dag, vil da for meg bli en stor sorg. Så jeg har sagt i fra til Ronnie at hvis de begge er borte nekter jeg å gifte meg. Familie er alt for meg og jeg vil ha dem der på den dagen, som skal være min lykkeligste.

Så jeg håper virkelig jeg slipper tårene og sorgen, jeg håper at bryllupet kan skje om 2 år og at min mor følger meg opp alteret og kan spise sammen med oss under middagen. Ingenting vil glede meg mer enn å se mamma uten smerter og at vi kan spise sammen igjen. Er rar hvor mye man savner familie middagene, når man ikke lenger kan ha dem.


 

Tine Hèlen

Fødsel og graviditet

Er det bare jeg som elsker å lese fødselshistorier? Jeg syns det er så spennede og interessant å lese om, spesielt når man kjeder seg og bare loker på pc`n. Jeg har vel lest 10 stk hittil og jeg blir like fasinert hver gang.

Det at vi kvinner kan skape et liv, gå å bære frem et barn i 9mnd for så å poppe ut et nytt menneske, det er så fasinerende. Det er virkelig en utrolig egenskap og jeg tror nesten mann ikke vil føle seg som en ekte kvinne før man har gått igjennom en fødsel.

Vi har sagt at vi ønsker oss barn innen 2017, siden jeg blir  27 og han 28, vi har også vært gift i 1års tid da og burde ha alle ting på plass. Jeg kan virkelig ikke vente med å kunne fortell verden at vi venter et barn, men det jeg gleder meg aller mest til er å se hvordan barnet vårt vil se ut. Jeg er virkelig nysgjerrig på om vår søn/datter vil fø sort eller brunt hår, brune eller grønne øyner, brun hud eller beige, vil h*n ha min nese? øyner? munn?. Vil man kunne se likheten?

Jeg er virkelig så nysgjerrig på det, jeg er også veldig nysgjerrig på hvordan fødselen vil bli og hvordan graviditeten vil bli.

Er det bare jeg som tenker på dette?

Jeg kan i hvertfall sitte i timesvis å kose meg med historiene, og det er jo så mange av dem og ingen er like.

Har dere lest noen?

Gleder meg virkelig til å holde babyen vår i armen og å gråte noen gledestårer, men jeg kjenner jeg ikke er helt klar for det enda.

Det jeg syns er viktigst når du bestemmer deg for å få barn, er at du har livet ditt i orden. Altså at du har et hjem hvor babyen din kan vokse opp, at du har mulighet til å gi den alt den trenger av kjærglighet og klær/mat/varme osv. At du er voksen nok i hodet til å ta ansvaret for et barn.

Jeg har sett så mange drite på draget når det kommer til det å være voksen nok i hodet, til alt ansvaret som kommer for et annet menneske.

Når jeg sier voksen i hodet så mener jeg ikke alder men rett og slett mentalt, for jeg har sett at du kan være 25år og være 12 år i hodet, men du kan også være 16år og mer voksen enn en 25åring. Så jeg har ikke noe imot at man blir mor i ung alder, men da skal man kunne klare å ta seg av ungen sin og alt h*n trenger. 

De jeg har sett har mistet ungen sine til barnevernet eller faren, siden de driver med dop eller er psykisk syke.  De har ikke fått se ungen sin igjen, og skriver 100 oppdateringer i mnd på face, om at de skal komme seg på beina, bli voksene osv. Å så går det en dag så ser du plutselig bilde av en graviditetstest som viser positiv, en uke etterpå har de mistet barnet og 2mnd etterpå er de gravide igjen, eller har et nytt spennede dop å prøve eller en ny mann mellom beina.

Dette er for meg helt uvirkelig, og jeg kan virkelig ikke forstå at de i det hele tatt tror de kan ta seg av ungen sin eller å klare å sette et nytt barn til verden og ta seg av det. Det er så utrettferdig mot dette barnet for det eneste et barn ønsker seg er kjærlighet, og så møter de verden med en mor som viser kjærligheten til dopen eller menn istedenfor.

Jeg har gjennom hele livet sagt at blir jeg gravid tar jeg ikke abort, jeg var den som tullet meg bort og et barn skal ikke måtte lide for det. For meg er det et barn i magen fra jeg er klar over at jeg er gravid og jeg har ingen rett til å ta dette livet.

Jeg er så klar ikke imot at andre tar abort, de av vennene mine som har gjorte det, enten fordi at det er noe galt med fosteret eller om det er fordi det rett og slett ikke går akkurat nå, har jeg stått ved siden av og akseptert deres valg, for jeg har ikke noe rett til å prakke på min mening. Jeg vet jeg ikke kunne klart å ta et liv, med mindre fosteret ikke ville vært levedyktig uten for meg.

Jeg ønsker ingen smerte eller sorg, og hvis noen mener at de må ta abort ja da må de gjøre det, men de må ha tenkt seg om grundig før de tar et valg.

Jeg har sett så mange forskjellige situsjoner og alt som skjer med et tvangs graviditet og barn. Å tro meg barnet får det ikke bra, når ingen elsker den og alle tenker kun på seg selv.

Så jeg mener alle skal ha retten til å velge.

Hva syns dere?







 

Tine Hèlen

 

The day has past

Idag har jeg ikke gjort stort gitt. Satt å slappet av i sofaen frem til 4, så dro jeg ned til senteret for å se etter en sukker skål siden jeg har klart å knuse den som hører til leiligheten=/  Dessverre fant jeg ikke det noe sted, så da ble det å se på sko til broren min, siden han sendte meld og sa han trengte det, men bestemte meg for å vente til imorgen eller ons. Møtte så ronnie kl 5 utenfor matbutikken, vi handlet og dro hjem.

Da vi kom hjem var det bare å starte på middagen, som ble wok med kylling nam nam. Lage ganske mye så da slipper jeg å lage middag imorgen yeeey=P Så på new girl mens vi spiste, såvi fikk oss en god latter.

Nå sitter mannen med skolearbeid, så da satte jeg på en vaskemaskin, brettet klær, ryddet kjøkkenet, satte på en oppvaskmaskin og skiftet på senga. Så da var husmoren ferdig for idag.

Nå tenker jeg å bare slappe av i sofaen, lese blogger og spise doughnut. Nam som jeg gleder meg. Det beste med alle middager er desserten=P

Snart sitter jeg på flyet hjem. Så de neste dagene skal jeg bruke på å slappe av helt og kose med mannen, siden jeg ikke ser han på en mnd. Takk og lov siste innspurt med avstand nå, kan virkelig ikke vente med at dette skal bli over.

Hva har dere gjort idag?

Har dessverre ikke tatt noen bilder idag, så tenkte jeg heller kunne dele litt mer av bryllupsinspo`n min med dere. Let me know what you think.











Tine Hèlen

En fin dag med godt selskap

Hei dere.

Igår gikk dagen til å slappe av frem til 18.00, så gikk vi på kino hvor vi så chef.

Filmen var veldig fin og morsom, så en film verdt å se hvis den går i norge. Handler om en kokk som er låst på en restaurant hvor han må lage akkurat den samme maten i 5år. Når de skal få en kritikker på besøk, ønsker han å bytte meny, men restaurant sjefen nekter han og det ender meg at kritikkeren gir dem en veldig dårlig anmeldelse. Så det ender til slutt med at han slutter i jobben, og blir sin egen chef på en foodtruck som han kjører til forskjellige byer i. Han har heller ikke vært til stede for sin sønn gjennom karrieren, men når han får sparken, vil han ha litt bedre tid med sønnen og lære han å kjenne. Vil ikke avsløre noe mer enn dette. En veldig fin film.

Etter kinoen gikk vi på casino hvor vi tapte nok engang. Tror det er fordi vi ikke har tålmodighet og spiller for mye av gangen, men morsomt er det uansett. Vi er ikke dårlige tapere takk og lov.

Etter Casino var det tid for middag, som jeg hadde gledet meg til det. Sist gang var fisken deres så god at jeg enda ikke har fått den ut av hodet. Nå hadde de dessverre byttet meny, vi tok hver vår fiskerett han Cod og jeg Sea bass, begge var smakeløse og ikke gode, så gadd ikke engang bry meg ta bilde av de rettene. Forretten min var også en smerte å få i seg, mens ronnie sin var sykt god. Jeg bestilte pea soup with mint, den var kald og smakte jord, måtte pine i meg hele. Desserten til ronnie var litt skuffende, det var en sjokolade kule som de helte varm bringebær saus over, slik at den smeltet, og inni var det bringebær. Desserten trengte noe mer fyldig, som hel sjokolade eller en sjokolade kake.  Jeg bestilt makroner som var veeeldig gode og delte med ronnie.

Jeg må helt ærlig si at etter denne turen fristet det virkelig ikke å gå tilbake til 63 degrees. Denne gangen vil jeg gi dem:

Her kommer litt bilder fra dagen.














 

Hva har dere gjort i helgen?

Idag blir det å slappe av hjemme, med KFC til middag. Elsker KFC sin popcorn chicken, naaam naaam.

Hva skal dere idag?

Tine Hèlen

 

 

Akkurat nå

Sitter jeg i sofaen, med beina på bordet og et glass eplejuice i koppen. Ble en sen frokost idag, men den var veldig god, ny stekt baguett med masse godt pålegg. Ute er det så trist og grått, så jeg føler egentlig for å sove. Føler meg alltid utslitt på slike dager.

Jeg kommer nok til å ha en rolig dag hjemme, bortsett fra at jeg må ut å kjøpe drikke siden vi er tomme.  Jeg er såpass kresen at jeg ikke klarer å drikke vann fra spingen her nede, det smaker rett og slett klor.


Flere som er sånn?

Idag blir det ikke store oppdateringen da det ikke kommer til å skje noe særlig. Skal handle og lage middag thats it.

Imorgen derimot blir det frokost på Trafford senteret, etter fulgt av shopping, og en god middag på 63 degrees, noe jeg gleder meg til. Skal bli godt å se litt annet enn bare Arndale senteret, blitt så lei av det.

Søndag blir det kino og mest sannsynlig god mat hjemme.

Idag er det kun 1 uke til jeg skal hjem igjen, noe jeg ikke gleder meg til. Vil ikke være borte 1mnd til fra min kjære, men jeg får trøste meg med at dette blir den siste mnd med avstand for resten av livet. Ronnie har forbud mot å reise mer enn 1 uke fra meg herretter. Men jeg skal ærlig innrømme at jeg er super stolt over at vi har klart oss 3år i avstandsforhold uten noen problemer, det er det ikke alle som kan skryte av=P

Gleder meg heller ikke til å begynne å jobbe igjen, men penger må jeg ha hvis jeg skal kunne være i Manchester hele august. Mamma og broren min tenker å ta seg en tur hit da også så de får se leiligheten vår før vi må gi den fra oss. Jeg kommer helt ærlig til å savne tiden min her, dette har blitt mitt lille tilflukts sted når jeg har tenkt tid for meg selv, og rett og slett å finne roen igjen,

Neste mission blir å forhåpentligvis kunne kjøpe oss 1 leilighet innen neste år, slik at det er klart til bryllupet, hvis ikke får vi bare leie. Uanett hva skal vi ha vårt egent sted, det er noe av det viktigste for oss. Vi vil endelig starte vårt liv sammen.Drømmen er å kjøpe en leilighet vi kan pusse opp selv, slik at vi gjør det til vårt sted.




Bor dere for dere selv?
Leier dere eller kjøpt?

 

 

Tine Hèlen

Litt om meg

10 ting jeg liker :

- Regn,torden og lyn. Ingenting som er mer koselig enn å sovne til denne lyden, eller å sitte å lese en bok under pledet med en kopp kakao.

- Å reise til steder jeg aldri har vært før,

- God mat. Jeg er en av de som heller bruker tusner av kr på en god middag enn klær, vesker osv.

- En god bok som setter et inntrykk.

- Når du endelig føler at ting går din vei igjen, etter en stor nedtur eller flere.

- Å nyte hvert øyeblikk jeg har med min kjære og familien

- Min beste Yamina som er en så vakker person både på innsiden og utsiden, en av de få jeg stoler 110% på (Hun skal også være en av min 2 forlovere)

- Å kunne se på min bedre halvdel å vite at han er min for evig og alltid.

- At mamma har det godt og at hun føler seg bedre. Forhåpentligvis får vi positive nyheter i aug/sep.

- At jeg har dere å dele mine tanker og følelser meg. ♥

♥ 9 ting jeg ikke liker :

- Kreft eller all sykdom som kan ta noen man elsker fra deg.

- Å se andre lide og ha det vondt.

- Folk som ikke klarer å være høffelige.

- Venner som dolker en i ryggen.

- Sure mennesker, som må la det gå utover andre.

- Folk som ikke under andre lykke.

- Vin og øl, noe jeg virkelig ikke klarer smaken på. Kunne heller shottet sprit

- Folk som baksnakker. Greit nok vi har alle gjort det NÅR vi var mindre. Nå når vi har passert 20 er det på tide å slutte jenter!

- Folk som prøver seg på noen som er opptatt.

♥ 8 ting jeg ikke kunne klart meg uten :

- Mammaen min, broren min og kjæresten min, rett og slett alle jeg er glad i.

- Søvn. Jeg elsker å sove, det er det beste jeg vet.

- Sjokolade eller kaker. Jeg må ha noe søtt i munnen for å avslutte et godt måltid.

- Joggebukser. Mitt favoritt plagg på denne jord.

- Å ha litt alene tid. Jeg er så glad i å være alene til tider, at mamma nesten blir bekymret=P

- Kjærestekos, med serie/film på tv`n og noe godt i skålen. Eller restaurant besøk avsluttet med gåtur hvor vi bare snakker.

- Blomster, det gjør meg glad å kunne se på de fine blomstene jeg plukker med meg fra blomsterhandelen.

- Mat. Som sagt jeg elsker mat, både å lage selv og å spise ute. Jeg er et matmonster delux.

♥ 7 ting jeg elsker ved Ronnie :

- Latteren og smilet hans. Er så godt å vite at jeg er den som får han til å smile og le.

-Det vakre lysebrune øynene hans (det var det jeg falt for først hos han).

- Det tullete og kosete humøret han kommer i, når han har vært 5min for lenge borte fra meg.

- At jeg kan være med selv 100% og jeg kan fortelle han alt

- At han er en av de få guttene som virkelig står for det han sier.

- At han er min fiance og om 2 år min ektemann og om 3 år far til mitt barn.

- At han kan få meg til å le og at han får meg til å føle meg som verdens vakreste, selv på en dårlig dag.

♥ 6 ting jeg er redd for :

- Hai. Jeg er så redd for hai at jeg aldri tørr å gå mer enn 1m ut i havet selv her i norge. Går jeg for langt ut får jeg panikk og føler at det er min siste time.

- At mamma skal gå bort. Ingenting som skremmer meg mer enn dette. Hun er min støttespiller og beste venn.

- At noen jeg er glad i skal lide. Finnes ikke noe verre enn å føle seg hjelpeløs.

- At jeg skal dø. Før var ikke dette noe jeg tenkte på, men etter mamma ble syk får jeg noen perioder hvor frykten virkelig sitter i meg.

- At de jeg elsker skal dø før meg, og at jeg blir alene igjen.

-At tiden går for fort, slik at jeg ikke får nyte alt som skjer til en hver tid.

 

♥ 5 ting jeg vil gjøre i fremtiden :

- Kjøpe leilighet før vi gifter oss

- Gifte meg

- Få barn

- Ta med mamma til drømme destinasjonen hennes: Thailand

- Reise verden rundt


♥ 4 steder jeg liker å være :

- Hjemme

- I armene til Ronnie

- Ved en eksotisk strand

- Et sted hvor jeg kan sitte stille og se på alle menneskene som går forbi.




♥ 3 ord som beskriver meg :

- Alltid glad og hyggelig, uansett hva.

-Omtenksom

- Pratesyk (men kun med dem jeg føler meg close to)

♥ 2 dårlige sider ved meg :

- Kan være veldig utålmodig, spesielt med min bror.

- Biter negler

♥ 1 ting jeg gleder meg til :

Å forhåpentlgvis høre at mamma er på vei til å bli kreftfri og kan spise igjen.

Gleder meg også til å kunne planlegge bryllupet mer og endelig bli gift med verdens beste mann, og å starte en familie sammen.

 

Hva syns dere om dette innlegget?
Fortell meg noe om dere.

 

Tine Hèlen

Bitt av basillen

Hei dere!

Jeg har nå siden den 22.06 vært rundt omkring på nettet hver dag og lett etter tips angående når og hvor man må starte med planleggingen. Jeg tror jeg vet datoen, må bare få det bekreftet av presten, når vi booker kirken i juli. Jeg driver også å mailer rundt til alle lokaler som har plass til ca 100 stk, og det er ikke så lett som man tror gitt. Enten blir det alt for dyrt eller så er lokalet stygt.

Jeg har funnet 1 sted hvor vi må ta med og fikse alt selv og et annet sted hvor alt blir ordnet for oss, men det blir dyrere siden vi må ha 3 retters meny til alle 100. Men det går vel ca opp i opp. Det lokalet hvor vi må ordne alt selv kan man ikke booke en dato for å se lokalet, så vi må bare vente til min kjære er hjemme igjen i sep.

Det andre lokalet får du som sagt mat og alt med, men kuvert prisen per hodet er minimum 700,- Altså går vi for 700,- vil det bli 70 000 bare for mat, drikke og lokalet. Jeg har booket en befaring med dem i sep sammen med min kjære.

Så er vi heldige er begge 2 ledige så vi får sett dem i sep, og bestemt oss da også. Det vil si at i sep vil både kirke og lokale være i orden hvis alt går som det skal. Å da har jeg 6mnd på å finne forograf, DJ, blomsterdekoratør og alt som må bookes tidlig. Så jeg ligger bra ann, og skal nok få dette til å gå nok så bra og etter tidsskjema.

Fargene i bryllupet vil være: Sølv, lilla og hvit. Her er litt inspo fra nettet.















Hva syns dere?

Har dere noen tips til meg?

 

 

Tine Hèlen

Frieriet den 22.06.14

Det hele startet kl 00.00 21.06.14, min kjære fylte 25år og jeg hadde kjøpt kake med lys og gaver. Så jeg tente lyset og bærte kaken inn mens jeg sang for han, da vi hadde synget ferdig spiste vi kaken, og så kom jeg med gavene fra min familie og hans. 

Etter kake spising og gaveåpning satte vi på en episode med Games Of Thrones på stua, før vi flyttet oss til senga hvor vi så på et av showene til Russell Peters og sovnet etter den. Virkelig en morsom komiker, så har du ikke sett han før, se showene hans på nettet!

Vi våknet kl 11 om morgene, og gikk på stuen hvor vi slappet av og loket på hver vår pc. Jeg lagde en stor frokost til oss kl 14 siden vi ikke skulle spise mer mat før 21.

Kl 16.30 begynte vi å fikse oss siden vi skulle se 22 jump street på kino kl 17.40.Da vi var i gangen snudde han seg og sa han måtte på do før vi gikk, så jeg kunne bare gå ned å vente. Noe jeg så klart gjorde. 15min senere kommer han ned, og vi går.  På kinoen ble det så klart litt nachos og brus, men ikke mer enn det. Filmen var morsom og vi koste oss.

Etter kinoen skulle vi på kasino, men jeg hadde glemt bakkortet mitt så vi måtte kjøre innom leiligheten hvor min kjære løp opp å hentet det. Da vi kom til kasinoet hadde vi bare 30min på oss, før vi måtte dra videre til middagen. Vi tapte dessverre, men morro var det.

Vi dro så til Michael Cains hvor vi hadde bordreservasjon kl 21.00. Vi nøt en deilig 9-retters meny, han med vinmeny til og jeg med min cola. Vi lo mye og kose oss virkelig. Da klokken nærmet seg 00.00 begynte han å se ofte på klokken, noe jeg ikke tenkte noe over. Så da vi var ferdig med alt kl 00.15 dro vi hjem, og i det vi skal til å låse oss inn sier han " du må love meg en ting. Ikke skru på lyset når vi åpner døra" Jeg skjønte ingenting, men gjorde som han sa. Å da døra var helt opp så jeg hvorfor. Da han sa han måtte på do før kinoen hadde han faktisk gått opp og spredd roseblader og plastikk te lys bortover hele gangen og stua. Det var så romatisk og fint at jeg stod å bare så meg rundt i noen minutter. Så sier han " Nå har vi brukt hele dagen på å feire meg, så nå vil jeg feire oss. På bordet ligger 3år og 8mnd`s gaven din. Så jeg gikk bort til den store esken og åpnet opp, og oppi ligger en selv designet liten eske med skriften: 10 things I love about you. Jeg åpner opp og leser hver eneste lapp, mens jeg får tårer i øynene. Når jeg har lest alle ser jeg på resten av det som ligger i esken, nemlig sjokolade konfekter og en kokebok jeg har ønsket meg lenge.

Jeg kan ikke annet enn å smile som en tosk, og sier tusen takk dette var virkelig en fantastisk gave. Han sier så " Du har hele veien sagt at det er ikke noe deg eller meg lengre, men oss. Å jeg har et spørsmål til deg" Han tar frem ringesken fra lommen, åpner deg og sier " Jeg har visst i flere år at det er deg jeg vil være med resten av livet, det var bare snakk om riktig tid å fri på. Så vil du dele resten av livet ditt med meg?" Jeg sier " ja, så klart" Han setter den vakreste ringen jeg noen gang har sett på fingeren min.

Han sier " Du aner virkelig ikke hvor vanskelig det har vært å holde dette hemmelig for deg. Jeg bestemte meg i november at jeg ville fri til deg og skulle gjøre det på valentine, når du flyttet ned hit. Dessverre ble jo ikke det noe av, da moren din ble syk og du måtte bli hjemme. Så da bestemte jeg meg for at bursdagen min ville bli den perfekte dag, siden du ikke ville forventet det da. " Han forteller meg så at han har gjemt unna både ringen og rosebladene og lysene rundt om i leiligheten, å han har vært så redd for at jeg har skullet finne det.

Vi satt å lo og snakke en god stund, før han sa " Nå må vi finne en dato".  Vi begge vil ha det om sommeren i 2016, og vi vil ha 21 som dato. Så det vi har funnet da er 21.05.16. Så om under 2år står jeg brud=D

Dere aner virkelig ikke hvor lenge jeg har ventet på denne dagen, og da den endelig kom var jeg virkelig 2 sek fra å gråte. Det var så deilig å endelig vite at nå kan jeg starte planleggingen, nå vet jeg når vi skal gifte oss og endelig starte en familie sammen.

Så de få dagene det har gått siden frieriet som ble 22.06.14 ca kl 00.30, har jeg sittet på pc`n 24/7 for å prøve å finnet et lokale, lage gjesteliste, busjett og rett og slett bli kjent med alt jeg må få fikset til hvilken tid.

Vi skal ha et katolsk bryllup, siden det er det min kjære er. Jeg er døpt protestant, men skal gå over til katolismen selv( selv om det ikke er så stor forskjell). Jeg gjør dette fordi jeg vil være det samme som min mann og barn blir, og jeg vil kunne ta nattverd med dem og sånt.(Protestanter eller andre type kristene har ikke lov til å ta imot kristislegeme i nattverden hos de katolske kirker. )

Her kommer bildene fra kvelden.






































Ikke så veldig fint eller bra bilde, men eneste vi har dessverre=/





 

Er det noen av dere lesere som skal gifte dere?
Har dere blitt fridd til og hvordan skjedde det?

 

Tine Hèlen

Overlykkelig & forlovet

Hei dere. Beklager dårlig blogging, men jeg var syk som dere vet i flere uker, etter det ble mamma syk og jeg måtte ta meg av henne, samtidig som jeg hadde jobb ved siden av. I en uke nå har jeg vært i Manchester, og vil være her frem til 04.07. 

Jeg har kost meg veldig denne uken og det var utrolig godt å se min kjære igjen, etter flere uker uten hverandre. Jeg overrasket han med å komme 2 dager, før datoen jeg hadde sagt, så det var en veldig overrasket mann som stod å så på meg. Haha han måtte faktisk klype både seg selv og mer i armen, for å sjekke at jeg virkelig var der.

Dagen jeg kom ble det min etterlengtede KFC til frokost/lunsj, så indisk restaurant til middagen og dougnuts til dessert. Yummy koste meg virkelig med all den maten. Resten av kvelden lå vi å sa på Big bang Theory til vi la oss.

Dagene etter frem til den 20.06 gikk egentlig i at jeg var alene fra 11-18 siden han driver med master oppgaven sin. Så da var jeg på senteret å tittet, kjøpte mat, vasket og ryddet. Dette var faktisk veldig avslappende dager, selv om jeg fort kan bli litt rastløs. =P

Den 21.06 ble min kjære 25år og vi hadde 3år & 8mnd`s dagen vår, hvor vi gikk på kino, kasino og middag. Utrolig koselig kveld, men det beste var når avsluttningen av kvelden endte med et frieri. Jeg sa så klart ja, så nå sitter jeg her forlovet og driver allerede å planlegger bryllupet som vil bli sommeren 2016.



Jeg kommer til å legge ut forlovelses historien senere idag, så gled dere. Kommer maaaasssse bilder fra kvelden og et bilde av det nyforlovede paret og hvordan han hadde pyntet leiligheten.

Jeg må også legge ved at jeg virkelig har savnet dere og bloggen, så nå skal det bli litt andre boller ;)

Imens ønsker jeg dere en kjempe fin dag, så ses vi senere <3

 

Tine Hèlen

Beautiful picz

Hei dere=)

Tenker å prøve meg med de bildene jeg ikke fikk til igår, så da har jeg spart opp noen flere.

Idag er det nok en vakker og deilig sommer dag, så hva passer vel bedre da enn noen utrolig fine bilder fra weheart. Jeg syns det er så inspirerende å se på, pluss jeg får drømt meg litt bort siden det ikke blir noe sydenferie i år.

Hvor skal dere i sommer?











Stikker innom ikveld for enda et innlegg. Formen har kommet seg litt så da har jeg litt mere energi.

Ønsker dere en nydelig sommerdag=D

 

Tine Hèlen

Les mer i arkivet » Oktober 2015 » April 2015 » Oktober 2014
hits